onsdag 18. mars 2009

Liverpools knalluke, Aston Villas fatale form og Tippeliga-starten

Først av alt – ukens blogg smerter virkelig å skrive. En lang stund vurderte jeg å legge ut en setning om at bloggen utgår p.g.a. lokal landesorg, men fant ut at det ville være feigt. Det har imidlertid tatt litt tid å fordøye tapet, derav forsinkelsen. Men blogg ble det til slutt, so here goes.
Det har sannsynligvis ikke vært så gøy å være Liverpool-supporter siden 80-tallet. Ikke nok med at man utklasser Real Madrid 4-0 på Anfield, men på lørdag påførte Benitez’ lag Manchester United det største hjemmetapet siden 1-4-tapet for Q.P.R. i 1992. Liverpool-fansen har vært rimelig sulteforet på borteseiere over erkerivalen etter at Danny Murphy pakket snippesken og dro sin kos, men helgens nedsabling ga prov på at Liverpool er en seriøs utfordrer i kampen om ligagullet. Kampen i seg selv var en merkelig affære. Hos hjemmelaget viste Nemanja Vidic frem hele repertoaret fra klovneakademiets brevkurs med Patrice Evra som ivrig medhjelper, mens Steven Gerrard og Fernando Torres hos bortelaget viste hvorfor de er Liverpools desidert viktigste spillere. United hadde helt grei kontroll inntil Vidic fikk drypp, men deretter tok Liverpool vare på sjansene sine mens hjemmelaget begikk kollektivt selvmord så fort man kom til noe som kunne minne om en målsjanse. Når til og med Andrea Dossena scorer er det på tide å innse at slaget er tapt, og heller se frem mot neste kamp.

Aston Villa fortsetter å spre beina for alle og enhver, slik at Arsenal skal klare å ta dem igjen og sope inn Champions League-penger også neste sesong. Det virker nesten som om Birmingham-klubben er allergisk mot Champions League, hvordan skal man ellers forklare et 1-2-tap hjemme mot Tottenham? Aaron Lennon har begynt å ligne på den spilleren han engang var; det er få backer i Premier League som priser Herren over å møte en Lennon i toppform. Til tider har Lennon virket like aktiv som sin navnebror John, men i de siste kampene har både han og resten av Spurs-laget stått opp fra de døde. Wilson Palacios har vist seg å være et godt kjøp. Midtbanespilleren fra Honduras tilfører laget løpskraft og tacklingsstyrke, noe som heller sjelden er ord man bruker for å beskrive Tottenham-spillere, men i Palacios’ tilfelle er det helt på sin plass. White Hart Lane-gutta har nå inntatt sin vante plass midt på tabellen, så man kan med andre ord forvente endel ujevne resultater fremover slik at ellevteplassen loses trygt i havn.

Siden en eller annen ekstremt intelligent person har funnet ut at det er en god idé å spille fotball i polare omgivelser startet Tippeligaen denne helgen, til tross for at det er nok snø til å knuse myten om global oppvarming en gang for alle. Det eneste som kunne ligne en overraskelse var Sandefjords seier over Brann, men på den annen side trives Brann best når de kan gjøre alle forhåndstips til skamme og drite seg loddrett ut. Lyns hjemmetap mot Molde var muligens uventet, men slett ingen overraskelse slik Lyn har holdt på før seriestart. Rosenborg ser utrolig sterke ut, til tross for at motstanden i første runde var nærmest ikke-eksisterende. Det at man kan benke en spiss av Rade Pricas kaliber og allikevel vinne komfortabelt vitner om en kvalitet på spillerstallen ingen andre lag i Norge er i nærheten av. One to watch: Anthony Annan. Har vært aktuell for flere internasjonale storklubber allerede, og med en god sesong i RBK-trøya varer det ikke lenge før gribbene på ny sirkler rundt ghaneseren. Strømsgodset og Start arrangerte Åpen Dag i sine respektive forsvarsrekker, slik at Marcus Pedersen og Cristian Bolaños kunne lompe inn to mål hver. Ronny Deila is not amused. Myggen spilte ikke, nedtur. Kjetil Rekdal er like munter som vanlig, til tross for at 1-1 mot et Tromsø-lag Aalesund ikke har direkte godt tak på må sies å være et hederlig resultat. Kan Kjetil skremme Aalesund til ytterligere fremgang? Viking er som en blomst som sprenger seg gjennom vårfrosten, ifølge Uwe Rösler. Mannen hvis litterære høydepunkt så langt i karrieren går ut på å vise frem en t-skjorte med påskriften My Grandfather Bombed Old Trafford på som Man City-spiller (massive club) på nevnte arena bør kanskje vurdere å satse på noe annet enn poesi når treneryrket ikke lenger frister. Viking gruste uansett Odd Grenland 3-0 i Stavanger. Fredrikstad dro fra Bodø med ett poeng, etter at Runar Berg gjorde sitt ytterste for å unngå å score for hjemmelaget. Stabæk innviet Fornebu Arena med uavgjort mot Lillestrøm i en relativt spennende fotballkamp, hvor man ble sittende med en følelse av at Henning Berg kan få skikk på kanarifuglene igjen. LSK virket solide i alle ledd, og til tross for at Stabæk hadde nok av muligheter til å drepe kampen ble det aldri noen kattens lek med musen. Eller rettere sagt, med fuglen.

Give it the Full Gunn!
Over til andre kanarifugler, Norwich City er gledelig nok over nedrykksstreken! Bryan ”Smoking” Gunns innsats på lånemarkedet har vist seg å være en suksess, etter at Readings David Mooney scoret både i oppgjørene mot Cardiff og Plymouth, hvor Canaries vant henholdsvis 2-0 og 1-0. Ting begynner å se lysere ut for Norwich, til tross for at Wes Hoolahan er ute med skade resten av sesongen.

Avslutningsvis kan vi fortelle at Norwich for tredje år på rad har arrangert Canaries Worldwide Celebrations, hvor Norwich-fans verden over deltok i diverse aktiviteter i helgen. Det mest oppsiktsvekkende i denne sammenhengen, foruten at det tydeligvis var et par nordmenn over (se bildet øverst her: http://www.canaries.co.uk/page/NewsDetails/0,,10355~1593107,00.html), er at det finnes en pub i Norwich som heter ”The Murderers”. Ikke det første stedet man ønsker å havne i klammeri, vil jeg tro.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar