Nå er vinteren her. Kulde, hosting og rennende nese. Tempoet senkes, all bevegelse foregår mye saktere enn i de virile sommermånedene. Så også i Off the Perchs tilfelle. Til tross for unevnelige doser kaffe nekter øynene å åpne seg, og hjernen er mindre samarbeidsvillig enn Israel og Palestina på en dårlig dag. Det er årsaken til at du, kjære leser, måtte vente helt til onsdag med å lese om helgens begivenheter, som du dermed etter all sannsynlighet allerede har glemt/fortrengt.
Anyway. Det har vært en interessant åpning på den nye Premier League-sesongen. I helgen gikk også Chelsea på sitt første poengtap, og dermed står alle de ”fire store” med minst ett tap hver. Roberto Martinez og hans menn vant fullt fortjent 3-1 hjemme på DW Stadium (som mot formodning ikke står for Dave Whelan Stadium), og etter kampen uttalte Carlo Ancelotti at han ikke aner hvorfor Chelsea tapte. Urovekkende nytt for Chelsea-fansen, skulle jeg mene. I Liverpool går alt så meget bedre. Siden jeg har lovet en kamerat å skrive pent om Liverpool denne gangen skal jeg la gårsdagens flause ligge, og heller fokusere på hjemlige bravader der Hull City ble nedsablet med småpene 6-1. Anfield-publikummet fikk trolig et snev av déjà vu fra forrige sesong da Hull utlignet Torres’ tidlige ledermål, men etter et nytt mål fra spanjolen etter snaue halvtimen var det liten tvil om at dette ville ende med H for heimesiger på tippekupongen. Tottenham fortsetter den fine sesonginnledningen, og denne helgen var det Burnley som ble slukt levende på White Hart Lane. Robbie Keane noterte seg for intet mindre enn fire av målene i 5-0-seieren. Imponerende!
Her oppe i steinrøysa tok Trondheims egne Invincibles sitt første seriegull siden 2006, og sitt 21. gull totalt med borteseieren over Molde. Erik Hamrén har gjort en utrolig god jobb med et lag som har havnet på femteplass de to foregående sesongene, og dersom laget gjennomfører sesongen uten tap vil svensken kanoniseres i RBK-folkloren. Også Molde må si seg fornøyd med en sesong som høyst sannsynlig vil ende med medalje. Laget havnet tross alt på niendeplass i 2008, men spillere som Makhtar Thiouné, Mame Biram Diouf og Pape Pate Diouf har bidratt til at Kjell Jonevrets mannskap har vært Tippeligaens klart mest attraktive lag å følge denne sesongen. Pape Pate Diouf må forresten være en lidelse for Molde-fansen å forholde seg til. Mannen er ekstremt teknisk begavet, besitter en hurtighet over gjennomsnittet, og scorer mål (9 hittil denne sesongen). Men allikevel. Moldes Nani brenner sjanser oftere enn det brennes sprit i Trøndelag, han skyter selv fremfor å slå til bedre plasserte lagkamerater, og han dribler bort ballen i gode posisjoner. Han fremstår i så måte som en fotballens Torbjørn Jagland, en type som virker totalt ubehjelpelig, smådum og klønete, til tross for at alle vet at han egentlig er nødt til å være ganske flink. Gratulerer med ny jobb, Tobbis! Før vi forlater Tippeligaen: Hva er det som gjør at alle lag som har hatt en dårlig sesong gjør det bra den påfølgende sesongen, og omvendt? Det skal sies at denne påstanden ikke har rot i noen som helst empiri, men det føles som om Odd, Bodø-Glimt, Tromsø o.l. tar hver sin etappe i bunnstriden etter å ha vært med i medaljekampen året før. Med mindre man er helt Ham-Kam, da. Man kan spekulere i om det er et utslag av den norske sosialdemokratiske tanken om at alle skal få være med som gjør seg gjeldende, at man bytter litt på å være flink og ikke riktig så flink. Slik var det alltid da man spilte fotball som lilleputt, da skulle alle få være med, selv de som kun gikk rundt og spiste grus. I en slik sammenligning er naturligvis Rosenborg på 90-tallet han idioten som alltid sto ved stolpen for å være sist på alle målene. Møkkamann.
Dette blir en noe lengre blogg enn planlagt, men det får stå sin prøve. Vi må simpelthen innom en hendelse fra bulgarsk fotball før vi gir oss. Jeg skal innrømme at det er sjelden vi må innom bulgarsk fotball, men i dette tilfellet må vi faktisk det. Historien begynner med at da CSKA Sofia skulle spille byderby mot Levski Sofia manglet sistnevnte fire viktige spillere. Årsaken var at disse befant seg i Moskva, hvor de skulle gjennomføre en hurtig arrangert overgang til de russiske mestrene Rubin Kazan. Til tross for at transfervinduet allerede var stengt hadde Rubin fått dispensasjon til å hente inn nye spillere, siden spillerstallen var hardt rammet av svineinfluensa. Problemet var bare at da Levskis klubbpresident ringte sitt motstykke i Rubin Kazan etter at spillerne hadde landet i Moskva, ante ikke klubbpresident Aleksandr Gusev hva hans bulgarske kollega snakket om. Levski Sofia tapte kampen 2-0, og man vet fortsatt ikke hvem som ga seg ut for å representere Rubin Kazan i samtalene med Sofia-klubben. Noen hevder at det var CSKA-supportere, mens andre hevder at asiatiske bookmakere står bak. En heller sjelden fortelling ble det i alle fall. Hele historien kan leses på fourfourtwo.com. Anbefales!
Så fjæra fyk!
Eventuelt så tjæra og fjæra fyk. I siste serierunde spilte nemlig Oslo-Ørn rollen som skurken i Vill vest-tegneseriene, han som skamfull og ydmyket forlater byen rullet i tjære og fjær etter å ha fått seg en lærepenge av den staute sheriffen. Indre Østham kom, så og vant solid på Dælenga, og ga seg ikke før hjemmelaget lå skambanket tilbake med 1-8 i sekken. En slik gjerning kan sammenlignes med blind vold mot funksjonshemmede pensjonister, og burde ikke forekomme i et demokratisk samfunn. Oslo-Ørn spilte nemlig på nivå med tidligere nevnte kollektive betegnelse på eldre individer, og bør være takknemlige for at sesongen er over. Vi sees i april!
onsdag 30. september 2009
onsdag 23. september 2009
Festfotball, Nugent tilbake fra de døde og overraskelser i Championship
Oi oi oi. Hvor skal man begynne? Syv mål, Michael Owen som scorer på overtid på Old Trafford i Manchester United-drakt, Carlos Tevez som bues ut på sin gamle hjemmebane, Ryan Giggs som spiller en av sitt livs beste kamper, Craig Bellamy som scorer to mål og klapper til en tilskuer etter kampen? Alex Ferguson beskrev oppgjøret som det beste derby-møtet mellom United og City noensinne, og med fare for å gå i selektiv hukommelse-fella er det vanskelig å si seg uenig. City viste absolutt tegn på at de kommer til å ha noe fare med utover sesongen, i hvert fall i første omgang. I andre omgang var det derimot mer eller mindre enveiskjøring, og bortelaget kan takke keeper Shay Given for at det ikke ble kalassifre der ute. Allikevel, det ble spenning til siste slutt takket være et kremmerhus fra Bellamy og et øyeblikks komplett feilkobling hos Rio Ferdinand, før Michael Owen dukket opp for å gjøre nøyaktig det han er hentet inn for – score mål. En irritert Mark Hughes (eller Mark HUGGS, som Lars Tjærnås kaller ham) forlangte en forklaring på hvorfor dommeren la til så mye som han gjorde, men Hughes har da selv spilt på Old Trafford, og burde således vite at Old Trafford-tid ikke er det samme som annen tid?
I seksjonen for ikke fullt så høyprofilerte kamper finner vi Burnley – Sunderland, hvor hjemmelaget vant 3-1 ved hjelp av to scoringer av innleide David Nugent. Nugent ble hentet til Portsmouth av Harry Redknapp for 6 millioner pund for et par år siden, men har ikke scoret mer enn tre mål på 34 kamper for sørkystklubben. I høst ble han dermed hentet på lån av Burnleys Owen Coyle, som fort kan ha gjort et...eh, ”røverlån” (kan man si det?). Nugent, som i 2007 ble den første Preston-spilleren siden Tom Finney som spilte på det engelske landslaget, har tydeligvis fortsatt vage minner om hvor målet står. Han håper at utlånet til the Clarets skal få ham inn i landslagsvarmen igjen, og dersom Nugent får spille med de tre løvene på brystet som Burnley-spiller vil han være den første siden Martin Dobson i 1974 til å gjøre nettopp dét.
Årets Championship-sesong byr stadig på overraskelser. Ikke nok med at Newcastle har ligaens tetteste forsvar (og da mener vi ”tetteste” som i færrest innslupne mål, ikke som i laveste kollektive intelligens – selv om det ikke nødvendigvis er noe motsetningsforhold her) eller at Sinte-Roys Ipswich kaver rundt nede på bunnen av tabellen, men West Bromwich går altså hen og knuser Middlesbrough 5-0 på bortebane. Oh, how the mighty have fallen. Eller weighty, i Mido og Mark Vidukas tilfelle, uten at vi skal laste forhenværende Boro-spillere for denne stygge skrellen. Steve Gibson, Middlesbroughs styreformann, har ingen planer om å la Gareth Southgate gå planken foreløpig. Greit nok, Boro ligger på en anstendig tredjeplass, men det får da være grenser for hvor lenge man skal la mannen beholde jobben av ren medlidenhet kun fordi han har brent et straffespark for England.
Gårsdagen kunne by på en riktig godbit for dem som holder med gamle storlag, da Leeds tok imot Liverpool på Elland Road i ligacupens tredje runde. I en kamp der Simon Graysons menn viste fine takter var det til slutt David Ngog og Liverpool som gjorde akkurat nok til å avansere. Et reservepreget Liverpool var noe heldige som ikke fikk Javier Mascherano utvist, og samme mann la senere den målgivende pasningen da Ngog scoret kampens eneste mål. Hjemmelagets Robert Snodgrass brukte Andrea Dossena som rundingsbøye opptil flere ganger, og dersom Leeds klarer å holde samme nivå sesongen ut i League One kan fansen snart se frem mot lokaloppgjør mot Doncaster, Barnsley og Scunthorpe igjen!
Så fjæra fyk!
I en optimistisk Oslo-Ørn-leir var det store samtaleemnet før kampen mot Kurdistan muligheten til å komme seg opp på tredjeplass med seier, og dermed avslutte sesongen på anstendig vis. Seierssikre Ørner gikk på banen med lave skuldre, stemningen var faktisk såpass avslappet at den bakre fireren hadde falt i søvn da hjemmelaget gikk opp til 1-0 etter noen få minutter. Til tross for en forholdsvis kjapp utligning tok Kurdistan fort tilbake ledelsen, og daffe Ørner i vinterdvale gikk til pause med 1-3 i bagasjen. Til tross for marginal bedring i andre omgang endte kampen med en fortjent 4-3-seier til Kurdistan, og de grønn- og svartstripete er nødt til å heve seg flere hakk i sesongens siste kamp. Nevnte kamp går av stabelen hjemme på Dælenga Stadium of Light mot Indre Østham i dag, og uavhengig av resultatet vil sesongslutt markeres med en symbolsk halvliter eller to på Shamrock etter kampen. Vi byr på taktikkdiskusjon med trenerteamet, autografskriving og fotografering samt artige anekdoter fra inneværende sesong. Fansen er hjertelig velkommen!
I seksjonen for ikke fullt så høyprofilerte kamper finner vi Burnley – Sunderland, hvor hjemmelaget vant 3-1 ved hjelp av to scoringer av innleide David Nugent. Nugent ble hentet til Portsmouth av Harry Redknapp for 6 millioner pund for et par år siden, men har ikke scoret mer enn tre mål på 34 kamper for sørkystklubben. I høst ble han dermed hentet på lån av Burnleys Owen Coyle, som fort kan ha gjort et...eh, ”røverlån” (kan man si det?). Nugent, som i 2007 ble den første Preston-spilleren siden Tom Finney som spilte på det engelske landslaget, har tydeligvis fortsatt vage minner om hvor målet står. Han håper at utlånet til the Clarets skal få ham inn i landslagsvarmen igjen, og dersom Nugent får spille med de tre løvene på brystet som Burnley-spiller vil han være den første siden Martin Dobson i 1974 til å gjøre nettopp dét.
Årets Championship-sesong byr stadig på overraskelser. Ikke nok med at Newcastle har ligaens tetteste forsvar (og da mener vi ”tetteste” som i færrest innslupne mål, ikke som i laveste kollektive intelligens – selv om det ikke nødvendigvis er noe motsetningsforhold her) eller at Sinte-Roys Ipswich kaver rundt nede på bunnen av tabellen, men West Bromwich går altså hen og knuser Middlesbrough 5-0 på bortebane. Oh, how the mighty have fallen. Eller weighty, i Mido og Mark Vidukas tilfelle, uten at vi skal laste forhenværende Boro-spillere for denne stygge skrellen. Steve Gibson, Middlesbroughs styreformann, har ingen planer om å la Gareth Southgate gå planken foreløpig. Greit nok, Boro ligger på en anstendig tredjeplass, men det får da være grenser for hvor lenge man skal la mannen beholde jobben av ren medlidenhet kun fordi han har brent et straffespark for England.
Gårsdagen kunne by på en riktig godbit for dem som holder med gamle storlag, da Leeds tok imot Liverpool på Elland Road i ligacupens tredje runde. I en kamp der Simon Graysons menn viste fine takter var det til slutt David Ngog og Liverpool som gjorde akkurat nok til å avansere. Et reservepreget Liverpool var noe heldige som ikke fikk Javier Mascherano utvist, og samme mann la senere den målgivende pasningen da Ngog scoret kampens eneste mål. Hjemmelagets Robert Snodgrass brukte Andrea Dossena som rundingsbøye opptil flere ganger, og dersom Leeds klarer å holde samme nivå sesongen ut i League One kan fansen snart se frem mot lokaloppgjør mot Doncaster, Barnsley og Scunthorpe igjen!
Så fjæra fyk!
I en optimistisk Oslo-Ørn-leir var det store samtaleemnet før kampen mot Kurdistan muligheten til å komme seg opp på tredjeplass med seier, og dermed avslutte sesongen på anstendig vis. Seierssikre Ørner gikk på banen med lave skuldre, stemningen var faktisk såpass avslappet at den bakre fireren hadde falt i søvn da hjemmelaget gikk opp til 1-0 etter noen få minutter. Til tross for en forholdsvis kjapp utligning tok Kurdistan fort tilbake ledelsen, og daffe Ørner i vinterdvale gikk til pause med 1-3 i bagasjen. Til tross for marginal bedring i andre omgang endte kampen med en fortjent 4-3-seier til Kurdistan, og de grønn- og svartstripete er nødt til å heve seg flere hakk i sesongens siste kamp. Nevnte kamp går av stabelen hjemme på Dælenga Stadium of Light mot Indre Østham i dag, og uavhengig av resultatet vil sesongslutt markeres med en symbolsk halvliter eller to på Shamrock etter kampen. Vi byr på taktikkdiskusjon med trenerteamet, autografskriving og fotografering samt artige anekdoter fra inneværende sesong. Fansen er hjertelig velkommen!
tirsdag 15. september 2009
OtP er tilbake! Om enn like forsinket som en Paul Scholes-tackling, men læll a gut!
...og vi er tilbake! Etter en forholdsvis langt tid i sommermodus returnerer Off the Perch med ukvalifisert synsing, keitete kommentarer og irriterende ”morsomheter”. Litt som TV2, bare uten kortvokste forhenværende landslagsspillere og Ivar Hoff. Sommeren har med unntak av et par ventede (og noen uventede, det skal innrømmes) overganger vært usedvanlig lite spennende, og det faktum at Rosenborg på ny leder Tippeligaen komfortabelt lenge før slutt har heller ikke bidratt i positiv retning. Når et tafatt norsk mannskap i tillegg får det islandske landslaget til å se ut som Barcelona er det gledelig at Premier League har startet igjen, slik at vi kan se Manchester United, Chelsea, Liverpool og Arsenal okkupere de fire øverste plassene på tabellen nok en sesong. Same procedure as every year, James. Er det bare meg, eller begynner det å bli kjedelig å se Rooney/Gerrard/Drogba/van Persie (stryk det som ikke passer) score på overtid mot et heroisk kjempende Stoke/Sunderland/Bolton/Blackburn (gjenta samme prosedyre her) gang på gang? Det hadde faktisk vært utrolig forfriskende å se Aston Villa, Tottenham eller City (massive club) bryte opp Champions League-hegemoniet denne sesongen. Okay, kanskje ikke City da. Det måtte i såfall være dersom det var Liverpool som forsvant ut. Uten at DET ville hatt så mye å si, siden UEFA endrer reglene for CL-deltakelse de årene Liverpool ikke makter å kvalifisere seg, les 2005/06-sesongen. Kremt.
Denne sesongen har allerede både United og Liverpool snublet tidlig i Premier League, mens Chelsea ser urovekkende sterke ut. I City har Mark Hughes tydeligvis klart å stokke kabalen av nye spillere på rekordtid, noe som gjør at kommende helgs Manchester-derby vil bli fulgt med ekstra stor spenning blant de respektive lags supportere. Emmanuel Adebayor ser høyst sannsynlig oppgjøret fra tribuneplass, etter at han løp over hele banen for å feire scoringen mot Arsenal forrige helg. Det mest oppsiktsvekkende var allikevel ikke at den tidligere Arsenal-spilleren ikke skjønte hvor idiotisk en slik handling var, men heller det at han løp omtrent like mye som i hele fjorårssesongen kun for å feire et mål. Når togoleseren i tillegg forsøkte å lobotomere Robin van Persie med skoknottene er det bare å se frem til returoppgjøret på Emirates over nyttår. Kastegjenstander er ikke inkludert i billettprisen. På andre trakter av London viste Spurs glimt av gammel middelmådighet. Til tross for en imponerende seiersrekke før kampen og et tidlig ledermål, klarte ikke Droopy Redknapps menn å hindre Manchester United i å ta med seg alle poengene nordover. Karikaturparet Crouch og Defoe ble effektivt stoppet av Ferdinand og Vidic, selv om sistnevnte inniblant måtte ty til tvilsomme metoder. I den andre enden av banen scoret Ryan Giggs (83) et vakkert frisparkmål, før Anderson sendte rødtrøyene i ledelsen med sitt første ligamål for United noensinne. Førstnevnte, som debuterte omtrent samtidig med Jesu død, scorte sitt første mål da Vest-Romerriket falt og debuterte på landslaget rundt oppdagelsen av Amerika, er nå den eneste spilleren som har scoret i hver sesong siden Premier League startet opp. For å illustrere hvor lenge dette er siden, kan vi nevne at i 1992 lanserte Microsoft Windows 3.1, Prins Charles og Lady Diana tok ut separasjon, og Graeme Souness var manager i Liverpool. Those were the days! Wayne Rooney, som har vært i fin form både for klubb- og landslag den siste tiden, sikret seieren mot Spurs med sitt 3-1-mål like før slutt.
Så fjæra fyk!
Oslo-Ørn har virkelig fått luft under vingene i høstsesongen. Etter en stri vårsesong har Torshovs stolthet endelig begynt å sanke nok poeng til å unnslippe bunnstriden i 6. divisjon avdeling 2. Ørn har vunnet tre av de fire kampene i høst, hvorav det ene tapet kom mot avdelingsleder Stort. At en sommer med iherdig egentrening har gitt resultater hersker det ingen tvil om; de innlagte øl- og grillmatpausene har simpelthen gitt et moralsk løft som laget høster fruktene av nå som sesongen går mot slutten. Førstkommende onsdag møter Ørn Kurdistan på bortebane. Dersom alle husker visum og forbereder seg på Ali Sami Yen-lignende tilstander med steining av lagbuss og ”Welcome to Hell”-bannere, burde veien ligge åpen for tre nye poeng.
Denne sesongen har allerede både United og Liverpool snublet tidlig i Premier League, mens Chelsea ser urovekkende sterke ut. I City har Mark Hughes tydeligvis klart å stokke kabalen av nye spillere på rekordtid, noe som gjør at kommende helgs Manchester-derby vil bli fulgt med ekstra stor spenning blant de respektive lags supportere. Emmanuel Adebayor ser høyst sannsynlig oppgjøret fra tribuneplass, etter at han løp over hele banen for å feire scoringen mot Arsenal forrige helg. Det mest oppsiktsvekkende var allikevel ikke at den tidligere Arsenal-spilleren ikke skjønte hvor idiotisk en slik handling var, men heller det at han løp omtrent like mye som i hele fjorårssesongen kun for å feire et mål. Når togoleseren i tillegg forsøkte å lobotomere Robin van Persie med skoknottene er det bare å se frem til returoppgjøret på Emirates over nyttår. Kastegjenstander er ikke inkludert i billettprisen. På andre trakter av London viste Spurs glimt av gammel middelmådighet. Til tross for en imponerende seiersrekke før kampen og et tidlig ledermål, klarte ikke Droopy Redknapps menn å hindre Manchester United i å ta med seg alle poengene nordover. Karikaturparet Crouch og Defoe ble effektivt stoppet av Ferdinand og Vidic, selv om sistnevnte inniblant måtte ty til tvilsomme metoder. I den andre enden av banen scoret Ryan Giggs (83) et vakkert frisparkmål, før Anderson sendte rødtrøyene i ledelsen med sitt første ligamål for United noensinne. Førstnevnte, som debuterte omtrent samtidig med Jesu død, scorte sitt første mål da Vest-Romerriket falt og debuterte på landslaget rundt oppdagelsen av Amerika, er nå den eneste spilleren som har scoret i hver sesong siden Premier League startet opp. For å illustrere hvor lenge dette er siden, kan vi nevne at i 1992 lanserte Microsoft Windows 3.1, Prins Charles og Lady Diana tok ut separasjon, og Graeme Souness var manager i Liverpool. Those were the days! Wayne Rooney, som har vært i fin form både for klubb- og landslag den siste tiden, sikret seieren mot Spurs med sitt 3-1-mål like før slutt.
Så fjæra fyk!
Oslo-Ørn har virkelig fått luft under vingene i høstsesongen. Etter en stri vårsesong har Torshovs stolthet endelig begynt å sanke nok poeng til å unnslippe bunnstriden i 6. divisjon avdeling 2. Ørn har vunnet tre av de fire kampene i høst, hvorav det ene tapet kom mot avdelingsleder Stort. At en sommer med iherdig egentrening har gitt resultater hersker det ingen tvil om; de innlagte øl- og grillmatpausene har simpelthen gitt et moralsk løft som laget høster fruktene av nå som sesongen går mot slutten. Førstkommende onsdag møter Ørn Kurdistan på bortebane. Dersom alle husker visum og forbereder seg på Ali Sami Yen-lignende tilstander med steining av lagbuss og ”Welcome to Hell”-bannere, burde veien ligge åpen for tre nye poeng.
Abonner på:
Innlegg (Atom)