fredag 29. mai 2009

Barcelona tar en velfortjent trippel, Newcastle ned uten motstand og en pussig Leeds-sang

Da kan vi etter ti måneder med spenning, angst, tacklinger og scoringer konkludere med at sesongen 2008/09 er så og si ferdigspilt de fleste steder i Europa. Her til lands mæler fortsatt høytflyvende haugianere langpasninger utover sommeren, og i Spania er det fortsatt én serierunde igjen i skrivende stund. Barcelona er som kjent spansk trippelmester, etter å ha utspilt Manchester United totalt i onsdagens Champions League-finale. Et faktum som har fått engelske medier til å kvesse knivene, her skyldes det på feil taktikk, feil lagoppstilling, benyttelsen av Rooney som venstre flanke, Fletchers utestengelse, at midtbaneleddet er for dårlig eller at van der Sar er for gammel. Noe merkelig at de samme medier mente at taktikken var god både mot Porto og Arsenal, spådde nøyaktig samme lagoppstilling (med Rooney til venstre for å stoppe Messi) på forhånd, ingen brydde seg om at Fletcher var ute, ingen nevnte et ord om at verken Anderson, Giggs eller Carrick var for dårlige eller van der Sars alder i forkant av finalen. Men noe skal man vel ha å skrive om for å beholde plassen i lønningslisteførsteelleveren. Finalen i seg selv var en ren maktdemonstrasjon, der Barcelona spilte ball i hatt med United i åtti minutter. Josep ”Pep” Guardiolas menn har vært Europas beste lag i år; man kan ikke annet enn å applaudere et lag som har scoret 104 mål på 37 kamper i ligaen. Gratulerer.

Over til England, nærmere bestemt Nord-England: Newcastle hadde klart seg med poeng borte mot Aston Villa for å beholde plassen i Premier League, etter at Hull spilte som elleve døvblinde dvergsjimpanser hjemme mot Manchester Uniteds U-14-lag. Men, siden Newcastle er Newcastle, klarte man selvfølgelig ikke å utrette stort til tross for at muligheten var der. Klubben som fortsatt lever under illusjonen av å være en storklubb (til tross for at man ikke har vunnet noe av interesse siden 1955) hoppet dermed mer eller mindre frivillig fremfor å måtte slepes grinende og hylende ut fra Premier League. De fleste tårene rant blant fansen, som i motsetning til spillerne ikke kan kose seg med lønninger på over £50 000 i Championship for én ukes horribelt forsvarsspill. Når man ikke klarer å komme seg foran et lag som har vunnet én av 18 kamper etter jul, altså Hull, er det på tide å innse at man ikke har noe i det ypperste selskap å gjøre. På den annen side er dette en god mulighet for klubben til å starte med blanke ark, dersom man lykkes i å selge unna alt vrakgodset som har blitt akkummulert av de to-tre hundre managerne som har vært innom Newcastle de siste årene. Eventuelt ender man opp som Leeds, og hanker inn Tore André Flo.

Leeds United, ja. Klubben fra Elland Road lyktes heller ikke i år å finne veien tilbake til Championship, etter å ha gått på en smell mot Millwall både på banen og tribunen. Men, fansen kan trøste seg med at ex-Dresden Doll Amanda Palmer har gitt ut en (temmelig kul, faktisk) singel med det velklingende navnet, ehm, ”Leeds United”. Sjekk på YouTube. Det eneste negative er at teksten ikke inneholder andre referanser til fotballklubben Leeds, noe som i stor grad forvirrer spesielt den amerikanske fansen. Altså Amandas fans, Leeds har da vel ikke fans i Amerika. Følgende sitater er hentet fra songmeanings.net:

Megziebooxoxo wrote:
”I think this song could be about denying gays rights…though this is just my interpretation of the lyrics”

Doyoudreamforlong wrote:
“Amazing song. I think the whole song is about using trivial things to make yourself not think about love. Leeds United sounds like a football team, Dukes of Hazzard is a film (and tv show), Law and Orders a TV show etc…It’s an amazing song.”

AmBKoshASG wrote:
“This may be kind of a strange guess, but I actually think it’s about the obesity epidemic in America.”

Clydex wrote:
“Leeds United is an English football team that play in black and yellow (hence the blackest bees i think). They recently got into a load of trouble over debts and stuff. They went down in the league, and tried to appeal against the FA. Most other teams hate them now.”

Jessicafinnie! wrote:
“Is there anyway that this song is about Tresor Kandol? Or at least partly? I've been thinking that because of the "double x's" part. XX is twenty in roman numerals, and number twenty on Leeds United is Tresor Kandol. I don't know much about football though.”

Addnamehere wrote:
“I like the gay right interpretation, too.”

Salamanir wrote:
“to my knowledge Leeds United is a soccer team in the U.K. lol that’s about as much info as i can lend.”

Min favoritt var Tresor Kandol-versjonen. I avdelingen for andre kuriosa kan vi nevne at salige sir Matt Busby var interessert i å signere en skotsk unggutt for £25 i uken på midten av 50-tallet, etter å ha sett gutten spille mot et lokalt lag i Manchester. 23-åringen takket pent nei, siden han mente at han var for gammel til å kunne bli en god fotballspiller. Hvem dette skotske talentet var? Ingen ringere enn Sean Connery, mannen som altså kunne ha endt opp med å spille i drakt 007 på Manchester United.

Så fjæra fyk!
Oslo-Ørn har etter en forholdsvis god start på sesongen fulgt opp med tre begredelige prestasjoner, og ligger nå tredje sist i 6. divisjon. Svakt av et lag med opprykksambisjoner! Forrige tap kom under vanskelige forhold på Voksen grus, der Torshovs helter tapte 0-2 for Vestre Aker. Hjemmelaget var mest opptatt av å plante albuer i ryggen på lett frustrerte Ørner, noe dommeren tydeligvis syntes var helt fair. Wimbledon-taktikken vår fungerte relativt bra på den smaleste banen jeg har sett, men scoringsvegring kombinert med et par defensive feil gjorde sitt til at Ørn må ta pinsehelg uten poeng, men med et par-tre blåmerker i trøstebonus.

torsdag 14. mai 2009

Fotballdraktenes dogmatikk

Av diverse årsaker kommer denne utgaven av Off the Perch ut langt og lenger enn langt etter deadline. Målet om å skrive noen ord hver mandag har utgått med høye kneløft, og blitt erstattet av målet om å skrive noen ord sånn tilnærmet hver uke. Vi unner oss en aldri så liten oppsummering av livet i fotballens verden siden sist:

11 menn mot 11 babyer, Drogba og Ballacks krigsdans rundt Tom Henning Øvrebø, som har blitt drapstruet, men IKKE legger opp, drømmefinale mellom Barcelona og Manchester United, utesteng Chelsea fra neste års CL!, opptøyer (som forventet) under Millwall – Leeds, Hull ødelegger for seg selv hjemme mot Stoke, Newcastle over streken etter seier mot håpløse Boro, Burnley – Sheffield United i play-off-finale, over 5000 tilskuere på Gjøvik – Rosenborg (0-4) i NM, ingen vil spille i Europaligaen, Norwich rykket ned – bye, bye, Bryan ”Barrel of a” Gunn, kontraktrebellen Tevez redder United – 1 poeng unna ligagull, Oslo-Ørns to siste: 6-0 hjemme mot ni mann, 1-3 borte – Off the Perchs utsendte lager hele TO selvmål i karriereverste.

Der. Da er vi fullt oppdaterte, og skrider til verket. Dagens spalte skal nemlig handle om draktnumre i fotball. Som alle oppegående fotballinteresserte med en forkjærlighet for engelsk fotball vet, skal draktene deles ut i stigende rekkefølge mer eller mindre etter hvor viktig man er i spillerstallen. 1-11 er førsteelleveren, osv. De mest fundamentalistiske vil hevde at det kun er til og med nummer 11 som til enhver tid skal spille, men i disse rulleringstider må man nødvendigvis fire på kravene. Førsteelleveren skal uansett ikke inneholde spillere med nummer over 30 og slikt, da disse numrene er forbeholdt juniorspillere. Dette syndes det ofte mot, og da aller mest i fjaseligaer som Serie A og Primera Division. Her har man tydeligvis ikke begrep om tradisjoner, siden det ofte dukker opp en eller annen klovn med nummer 99, 44 eller 78 på ryggen. Keeperen kan gjerne være nummer 2 - Gud forby! Totalt anarki, med andre ord! Slik kan vi ikke ha det. Lær ungene dine dette. Ikke la dem vokse opp som Barcelona- eller Juventus-supportere uten sans for ordentlig fotball. Vi velger i opplæringsøyemed å presentere en dogmatisk, høyst subjektiv (men likefullt korrekt) analyse av draktnumre i fotball.

1
Keepernummeret. INGEN unntak fra denne regelen!

2
Høyreback. Det klassiske høyrebacknummeret. Bør ikke brukes andre steder på banen. Likefullt et kjipt draktnummer å spille med, med mindre du er engelsk landslagsback. Harald Martin Brattbakk viste hvor totalt dritkjedelig han er ved å spille med nr. 2 som SPISS. Da er du like spennende som ludo med bestemor, og har ingenting på en fotballbane å gjøre.

3
Venstreback. Mye det samme som nummer 2, men venstrebacken kan i motsetning til høyrebacken ha godt skuddbein. En typisk frisparkskytter, les Roberto Carlos og Denis Irwin. Høyrebacker skal ikke ta frispark.

4
Midtstopper. Kan også fungere som defensiv midtbanespiller, se nummer 6. Nummer fire er panserstopperen, det menneskelige fjellet som kvester alt som kommer innenfor en radius på 5 meter. Nummer 4 har flere skader enn en bataljon fra Stalingrad, og er som en konsekvens av dette ikke nødvendigvis den skarpeste kniven i skuffen. God hodespiller. Som midtbanespiller er nummer 4 gjerne en liten terrier som går i krigen med knottene først. Uansett posisjon skal ikke nummer 4 være god teknisk, dette er sannsynligvis grunnen til at Juan Sebastian Verón floppet i United – feil drakt.

5
Midtstopper. I spann med nummer 4 er nummer 5 strategen. I spann med en midtstopper nummer 6 vil nummer 5 ta rollen til nummer 4. Denne stopperen er den høyreiste og elegante mesterhjernen bak den defensive linjen, og kan ofte være kaptein. Ser alt flere trekk før resten, og opererer ofte som sikring fremfor å gå i dueller. Nummer 5 har god teknikk til å være forsvarsspiller, og der parhesten tupper kula ut av stadion sender heller nummer 5 en gjennomtenkt pasning fremover på banen for å starte angrep. At Rune Bratseth var nummer 4 er selvsagt totalt feil, han skulle ha vært nummer 5. Ikke rart Norge røk ut med knappest mulig margin i 1994 - Guds straff.

6
Defensiv midtbane. Kan også være midtstopper, se nummer 5. I den defensive midtbanerollen fungerer nummer 6 som lagets anker, og opptrer som feier foran forsvarsfireren. Nummer 6 skal vinne ballen og spille en kort pasning til nærmeste medspiller. Forbud mot fiksfakserier. Fotballens omdelingssentral. Et litt traurig nummer, men det er et solid pluss at Duncan Edwards var nummer 6. Stor nedtur at Roar Strand også er det.

7
Høyre ving. SELVESTE nummer 7! Det mest legendariske nummeret, sammen med nummer 10. Nummer 7 skal være en av de aller beste spillerne på laget, og helst ha litt primadonnanykker. Dette kan kompenseres av å være hard på flaska, men disse to kan også kombineres. Dårlige spillere bør ikke få drakt nummer 7, dette bør være klart for alle foreldre og således praktiseres nådeløst allerede fra ung alder. Med mindre ungene er alkoholikere eller ekstremt driblesterke eller begge deler skal de ikke ha trøye nummer 7. I enkelte tilfeller kan nummer 7 være hengende spiss, men bør da ha oppbrettet krage og inneha en overlegenhet av en annen verden. Kan da også som eneste fotballspiller slippe unna med å sitere lyrikk.

8
Offensiv midtbane. Et tricky nummer, her kan man finne så mangt! Nummer 8 er ikke enkel å passere i bås. Kan være en kjip løpsmaskin som Øyvind Leonhardsen, men kan også være et festfyrverkeri som Gazza. Enten traust, norsk havregraut eller engelsk, frityrstekt spritbløtkake, med andre ord. Med unntak av Gazza løper nummer 8 gjerne endel, men kan samtidig være skuddsterk og/eller teknisk. Flink på gjennombruddspasninger (gjelder ikke Leonhardsen). Enkelte spisser opererer også med nummer 8, men de er ofte mer som tilretteleggere å regne enn rene target men.

9
Spiss. Det ultimate goalgetter-nummeret. Spiller nummer 9 skal til enhver tid være lagets toppscorer, og gjerne være ekspert på å putte innenfor femmeteren. Med unntak av Frankrike og Stephane Guivarc’h kan man ikke forvente at et lag skal vinne noe dersom nummer 9 ikke scorer mål. Dersom laget spiller med kun én spiss skal dette være nummer 9, ikke nummer 10. Forstår man ikke denne enkle forholdsregelen kan man legge skoene på hylla.

10
Spiss/midtbane. Like klassisk som nummer 7. Nummer 10 er det sagnomsuste playmakernummeret, og skal kun bæres av den største profilen på laget. I en 4-4-2-formasjon vil nummer 10 være den hengende spissen med gode langskudd, mens nummer 9 putter returene. Nummer 10 kan også spille sentral midtbane, og til nød som en svært offensiv ving så lenge han er best på laget (les Messi). Tidenes beste nummer 10 er selvfølgelig Maradona. Folk som nevner Pelé har ikke greie på hva fotball dreier seg om. Nummer 10 er rebellnummeret fremfor noen, en typisk nummer 10 skal være lagets Che Guevara, en ikonisk skikkelse som blir udødeliggjort gjennom sin menneskelighet (Maradona, Zidane). Pelé blir fotballens Fidel Castro i så måte, det samme gjelder Bobby Charlton, som i såfall blir en blek Castro med hentesveis, men det får så være.

11
Venstre ving. Lagets beste dribler (kan også være nummer 7). Nummer 11 ligger helt ute på flanken og slikker krittet, mens han venter på en pasning i bakrom fra nummer 8. Nummer 11 må alltid være rask (NB: Gjelder ikke Sinisa Mihajlovic, den eneste backen som kan være nummer 11), og bør prøve å komme til innlegg helt nede ved dødlinja så ofte som mulig. Kan spille spiss i enkelte tilfeller, men bør helst være ving.

12
Reservekeeper eller fanklubb.

Slik, da burde alle leserne av denne spalten ha klart for seg hvordan en lagoppstilling skal se ut. Det burde være unødvendig å fortelle at laget skal spille en eller annen variant av 4-4-2, eller til nød 4-3-3. Neste uke skal vi fortelle dere hvem som vant Premier League, vi gleder oss!