Det er utrolig hvor deilig en mandagsmorgen kan være. Ikke nok med at man som United-supporter våkner til behagelige avisoverskrifter om gårsdagens knusing av Rubel City Old Boys, når man i tillegg har mottatt en e-post fra et (tilsynelatende) smukt kvinnemenneske med emnet ”Virginal, wet and willing!”, DA vet man at dette blir en bra dag.
Seriøst, ingenting er deiligere enn følelsen av at tilsynelatende håpløse tilstander snus til ellevill glede. Spesielt ikke når det gjelder fotball. En sentral midtbane bestående av Darren Fletcher og Ryan Giggs fremkaller milde brekningsanfall før kampen, når man vet at motstanderen stiller med navn som Lampard, Deco, Ballack, Cole og Mikel. Når Rio Ferdinand i tillegg er ute med skade, og offside-Gary skal teste seg mot spillere som stiller et par geriatriklasser under, er det lov å se svart på situasjonen. Men, som utallige ganger tidligere er det Sir Alex Ferguson som vet best. Giggs var blant banens beste i den sentrale midtbaneposisjonen, og danset rundt som en brunstig ungfole blant utdatert tysk panser og portugisisk vrakgods. Som Englands svar på Lars Tjernås, altså en mann som aldri har fremstått som nevneverdig kompetent, men allikevel får lov til å synse på riksdekkende TV, David Pleat sa: ”Scolari’s use of 4-4-2 gave United room to work their magic”. Sanne ord. Inn med Le Sulk, som ikke klarte å grine seg til ballen en eneste gang, putt ham i tospann med mannen som hadde øvd inn partytrikset ”skyte ballen ut til innkast” for anledningen, og vips! Hjemreise til London med 0-3 i sekken, vi gratulerer. Sifrene kunne fort vært enda styggere for Chelseas del, men med god hjelp av vår mann i blindeforbundet på høyre linje ble det ikke mer enn 3-0 (”Ikke mer enn 3-0” hadde jeg aldri trodd jeg skulle få skrive etter en kamp mot Chelsea igjen. Deilig! Ikke mer enn 3-0!). Det tetner definitivt til i toppen.
Rafael Benitez’ nøye skjematisk planlagte Operasjon Full Forvirring er inne i sin innledende fase. Etter å ha gjennomført punkt 1.1: ”Røyklegge området, spre forvirring i andres og egne rekker, og få media til å lure på om jeg er kav idiot eller et metodisk geni” med bravur, brukte mestertaktiker Rafa lørdagen til å gjennomføre fase 1.2: ”Ta med oss et viktig bortepoeng fra Stoke (Note to self: Husk at det er viktigere ikke å tape enn å vinne. Husk å bruke Kuyt).” I ærlighetens navn skal det sies at Liverpool fort kunne stukket av med tre poeng, men med litt hell kunne Stoke gjort det samme. Med et høytflyvende United jagende fem poeng bak med to kamper mindre spilt er det i tiden fremover Liverpool blir nødt til å vise om de har kvalitetene som skal til for å dra i land et nittende seriegull, i såfall det første siden 1989/90. De neste ukene byr på to derbyoppgjør mot Everton i henholdsvis liga og cup, før et Chelsea med brukket mast og såret stolthet tar turen til Anfield. For Benitez’ del får vi håpe punkt 1.3 går ut på å ”Knuse Everton, maltraktere Chelsea og sende Ferguson gift i posten”.
Samtidig, et helt annet sted. T-skjorteselgerne lå stablet utenfor Stadio Olimpico i går da moteverdenens største stjerne, David Beckham (som tilfeldigvis spiller fotball på si), debuterte i Serie A for AC Milan borte mot Roma. Becks duret rundt banen i det eneste giret han har, og gjorde ikke spesielt mye fra eller til for Milans del, foruten å slå et par pene pasninger innimellom. Mannen som kan sette ny engelsk landslagsrekord i antall kamper viser fortsatt prov på at han kan å behandle lærkula, men ærlig talt, hvor mange tror at Milan, en klubb med ambisjoner om å være blant de ledende klubbene i Europa hver eneste sesong, har hentet inn en 33 år gammel hobbysparker fra cowboylandet over dammen for andre grunner enn rent PR-messige? Brød og sirkus i Rom, med andre ord. Bare synd ikke John Arne Riise ble tatt av løvene. Skliende inn på Colosseum i bar overkropp.
Dagens quiz: United har i løpet av hele klubbens eksistens møtt én engelsk klubb (som fortsatt eksisterer) som United har flere tap enn seire mot i offisielle kamper. Hvilken?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar