Nå er det vel lenge siden de regneføre regnet Leeds som et lag å regne med, men 0-3 borte med en mildt sagt brokete forsvarsfirer lar seg høre. Valencia, Carrick, debutanten Fryers og Fabio holdt i hvert fall stand, og da ingen ringere enn Dimitar Berbatov inntok en tilbakelent Beckenbauer-rolle mot slutten av kampen var det vel flere enn undertegnede som næret en viss skepsis til hva som hadde lurt seg ned i ølglasset.
At Fergie har begynt å bruke ungdommen i ligaen og de noe mer gråstenkede i ligacupen er også rimelig interessant. De gamle er fortsatt gamle, og eldre blir de, men tilstanden er ikke verre enn at de fortsatt har mye å bidra med. Michael Owen havnet i egenskap av tomålsscorer opp som journalistenes førstevalg i overskriftene, men denne bloggen ble minst like imponert over Ryan Giggs. Måten den walisiske veteranen seiler forbi Robert Snodgrass på oser det klasse av, og den arrogante tuppen i etterkant står heller ikke tilbake for forspillet. Easy!
Selv om å vinne ligacupen* har like høy status som å vinne fredagslotteriet på jobben skal en definitivt ikke kimse av underholdningsverdien. Det er gøy å se debutanter. Det er gøy å se overraskende resultater. Det er gøy å se Leeds tape på TV. Forhåpentligvis trekker United interessant motstand også i neste runde, så da gjenstår det bare å krysse fingrene for at stopperparet Berbatov/Park klarer brasene..
* Frihet til å skrive "ligacupen" uten noen form for sponsornavn - gleden ved å blogge! Små barn, store gleder etc.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar