Det ville seg ikke for Ståle Solbakken og hans FC København i første Champions League-oppgjør mot skakkjørte Chelsea på tirsdag. Eller Stale, som han kalles i engelsk media. Når sant skal sies virket hele FCK forholdsvis bedervet, noe som trolig skyldes den lange vinterpausen. Jesper Grønkjær trodde et øyeblikk enten a) at han fortsatt spilte på Chelsea eller b) at han het Olsen, ikke Grønkjær til etternavn, da han serverte Nicolas Anelka gjestenes første mål på et nypusset og veldekorert sølvfat. Carlo Anchovylotti benket nok en gang Didier Drogba i håp om at den rustne målmaskinen Fernando Torres skulle huffe og puffe seg opp i toppfart og forhåpentligvis fortaues vel i havn etter 90 minutter med et par goaler i maskinrommet. For øyeblikket virker Torres like cutting edge som en ødelagt Walkman; surgeipen ser ut til å være en kronisk lidelse, og ikke bare noe han fikk sneven av i Liverpool.
Kampreferat fra Manchester Uniteds to siste kamper mot henholdsvis Crawley Town og Marseille: Zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz.
FA-cupen er fortsatt fotballens mest ærverdige turnering, i hvert fall for dem som har opplevd og overlevd Napoleonskrigene, revolusjonene i 1848 og et par verdenskriger. For andre fortoner turneringen seg mer og mer som det man selger som "Coca-Cola" på McDonald's - utvannet dritt. Manchester City - Notts County 5-0, gjesp. West Ham - Burnley 5-1, snork. Fulham - Bolton 0-1, bleh. Cupens anseelse har sunket lavere og lavere ned mot ligacupens nivå, og blitt en turnering for eliteklubbenes broilerbarn. En vanlig påstand, men en sannhet med modifikasjoner. For! Denne sesongen har vist at ingen lag kan føle seg trygge på trofeer (unntatt Nottingham Forest, som kun behøver å slå ubrukelige Derby for å stolt kunne heve Brian Clough Trophy), noe som har ført til at flere av toppklubbene - les Arsenal - har stilt usedvanlig sterke lag i begge cupene. "Usedvanlig sterke" kan selvsagt diskuteres, siden spillerstallene i de fleste tilfeller er sterkere enn tidligere, men det må sies å være en viss kvalitetsforskjell på Theo Walcott og Glenn Helder. Uansett ser det ut til at de beste lagene legger noen ekstra kalorier i FA-cupkampene - en gledelig utvikling for oss som kjempet ved Austerlitz og Waterloo!
To tredjedeler av det eminente ekspertpanelet i Norsk Tripping deltok som publikum under Egil "Drillo" Olsens foredrag på Litteraturhuset i Oslo forrige lørdag. Drillo fremsto som noe brydd og ukomfortabel i starten, men tødde fort opp. Landslagssjefen var urovekkende underholdende å høre på, og foredraget fikk oss nesten til å fortrenge ølprisene på Litteraturhuset - nesten. Drillos tema var effektiv fotball, og alle som har lest noe som helst av norsk faglitteratur om fotball de siste årene vil nikke anerkjennende til begreper som gjennombrudd, breakdown, lengderetning og Flo-pasningen. Charles Reep smiler mildt fra himmelen. Norge ble, naturlig nok, fremhevet som en lysfontene i mørket, mens England ble fremstilt som den store, stygge ulven sammen med Argentina. Sporty av Drillo å slenge dritt om Gamsten og Kjetil Wæhler, spesielt kommentaren om Gamstens manglende tempo vakte stor begeistring i salen! Det kunne være interessant å høre Drillos meninger om lag som spiller ballbesittende fotball mot etablert forsvar med det formål å skape rom, fremfor kun å høre evangeliet om å utnytte ubalanse og påfølgende ledige rom. Men den debatten er altfor seriøs til at vi kan ta den her, det får da være grenser!
torsdag 24. februar 2011
tirsdag 15. februar 2011
Durabelig derby, en legende legger opp og Bolton i fremgang
Roonited - City
Helgens snakkis ble utvilsomt Wayne Rooneys matchvinnende brassespark mot byrival Manchester City. En klar kandidat til årets mål, ingen tvil, og en perfekt knyttneve i trynet til bortefansen på et avgjørende tidspunkt. At Rooney spilte en heller svak kamp får således mindre betydning. Det var langt fra noen ufortjent hjemmeseier, til tross for at City periodevis hadde stort ballinnehav, og spesielt David Silva var flink til å skaffe seg rom. Dersom spanjolen hadde valgt å bruke innsiden av foten fremfor å tuppe etter tre minutter kunne kampbildet fort blitt et annet. Med unntak av denne tidlige muligheten skapte imidlertid ikke City all verden, og Nemanja Vidic og en imponerende Chris Smalling i Uniteds midtforsvar hadde stort sett god kontroll. De fleste eksperter virket overrasket over at Berbatov ble vraket fra start, men det er ærlig talt snarere regelen enn unntaket når United møter forholdsvis god motstand - spesielt lag som spiller med tre sentrale midtbanespillere. Med Giggs og Nani på flankene ofrer Ferguson lite offensiv slagkraft selv om en spiss erstattes av en ekstra midtbanespiller, i motsetning til hva som hadde vært tilfellet dersom f.eks. Park ble foretrukket på venstre kant. Taktikken fungerte tålelig godt, og Rooney satte kronen på verket med praktscoringen 10 minutter før slutt. City må dermed konsentrere seg om å sikre Champions League-plassen i tiden fremover.
Den korte og useriøse versjonen: 35 years! POW! In your face! Smileyface!
Den originale Ronaldo takker av
I revisjonismens tidsalder har Ronaldo Luís Nazário de Lima blitt fremstilt som Tjukke-Ronaldo, en slags gammel prototype for den yngre, smukkere og smidigere Cristiano Ronaldo. En tjukk vits som sjekker opp transvestitter. Dersom man kun har sett Ronaldo spille fotball etter overgangen til AC Milan i 2007 kan en slik oppfatning til dels være forståelig, men for de av oss som så ham i glansdagene i PSV, Barcelona og Inter vil et slik inntrykk være totalt fremmed. Da glemmer vi selvsagt ikke at han også scoret i bøtter og spann for Real Madrid, inkludert et hat-trick borte mot Manchester United der hjemmefansen ga ham stående applaus da han ble byttet ut. Før skadene gjorde sitt inntog kunne Ronaldo minne om Lionel Messi i måten han bare løp forbi motstanderne på (det skal naturligvis være unødvendig å måtte trekke inn Messi for å beskrive hvor god Ronaldo var, dette er kun en service til våre yngre lesere) . Fysisk styrke, god balanse og et svært godt skuddbein førte i løpet av karrieren til 247 mål på 343 kamper, samt 62 mål på 97 kamper for Brasil, inkludert 15 mål i 3 VM-sluttspill - noe som er rekord (kilde: Wikipedia). Se Ukens YouTube for høydepunkter fra karrieren til O Fenômeno.
Owen Coyle fører Bolton ut av den mørke middelalder
Etter at Owen Coyle tok over tøylene på Reebok Stadium har Bolton blitt forvandlet fra en nitrist gjeng med rivningsarbeidere feat. Jay-Jay Okocha til et sprudlende og offensivt mannskap som formelig lyser av spilleglede. En diskutabel påstand? Høyst sannsynlig, men det er ikke til å komme unna at Coyle har hatt en positiv innvirkning på The Trotters når det gjelder det underholdningsmessige. Til og med Johan Elmander, en spiller som trolig var avbildet i leksikon under "udugelig", har fått fart på karrieren under Coyle. Andre som har blomstret under den shorts-kledde skotten er Stuart Holden og Mark Davies, som virkelig har funnet tonen på midtbanen. Pluss på et brukbart forsvar, en rutinert keeper, den mobile straffeanstalten Kevin Davies og innlånte Daniel Sturridge, og du har et velfungerende lag som bør klare å hevde seg i Premier League.
Smånytt
Jeg vil forsøke å utvide bloggen med ymse småplukk, og starter denne uken med konseptene Ukens hot/not, Ukens YouTube og Ukens lesning. Kom gjerne med tilbakemeldinger.
Helgens snakkis ble utvilsomt Wayne Rooneys matchvinnende brassespark mot byrival Manchester City. En klar kandidat til årets mål, ingen tvil, og en perfekt knyttneve i trynet til bortefansen på et avgjørende tidspunkt. At Rooney spilte en heller svak kamp får således mindre betydning. Det var langt fra noen ufortjent hjemmeseier, til tross for at City periodevis hadde stort ballinnehav, og spesielt David Silva var flink til å skaffe seg rom. Dersom spanjolen hadde valgt å bruke innsiden av foten fremfor å tuppe etter tre minutter kunne kampbildet fort blitt et annet. Med unntak av denne tidlige muligheten skapte imidlertid ikke City all verden, og Nemanja Vidic og en imponerende Chris Smalling i Uniteds midtforsvar hadde stort sett god kontroll. De fleste eksperter virket overrasket over at Berbatov ble vraket fra start, men det er ærlig talt snarere regelen enn unntaket når United møter forholdsvis god motstand - spesielt lag som spiller med tre sentrale midtbanespillere. Med Giggs og Nani på flankene ofrer Ferguson lite offensiv slagkraft selv om en spiss erstattes av en ekstra midtbanespiller, i motsetning til hva som hadde vært tilfellet dersom f.eks. Park ble foretrukket på venstre kant. Taktikken fungerte tålelig godt, og Rooney satte kronen på verket med praktscoringen 10 minutter før slutt. City må dermed konsentrere seg om å sikre Champions League-plassen i tiden fremover.
Den korte og useriøse versjonen: 35 years! POW! In your face! Smileyface!
Den originale Ronaldo takker av
I revisjonismens tidsalder har Ronaldo Luís Nazário de Lima blitt fremstilt som Tjukke-Ronaldo, en slags gammel prototype for den yngre, smukkere og smidigere Cristiano Ronaldo. En tjukk vits som sjekker opp transvestitter. Dersom man kun har sett Ronaldo spille fotball etter overgangen til AC Milan i 2007 kan en slik oppfatning til dels være forståelig, men for de av oss som så ham i glansdagene i PSV, Barcelona og Inter vil et slik inntrykk være totalt fremmed. Da glemmer vi selvsagt ikke at han også scoret i bøtter og spann for Real Madrid, inkludert et hat-trick borte mot Manchester United der hjemmefansen ga ham stående applaus da han ble byttet ut. Før skadene gjorde sitt inntog kunne Ronaldo minne om Lionel Messi i måten han bare løp forbi motstanderne på (det skal naturligvis være unødvendig å måtte trekke inn Messi for å beskrive hvor god Ronaldo var, dette er kun en service til våre yngre lesere) . Fysisk styrke, god balanse og et svært godt skuddbein førte i løpet av karrieren til 247 mål på 343 kamper, samt 62 mål på 97 kamper for Brasil, inkludert 15 mål i 3 VM-sluttspill - noe som er rekord (kilde: Wikipedia). Se Ukens YouTube for høydepunkter fra karrieren til O Fenômeno.
Owen Coyle fører Bolton ut av den mørke middelalder
Etter at Owen Coyle tok over tøylene på Reebok Stadium har Bolton blitt forvandlet fra en nitrist gjeng med rivningsarbeidere feat. Jay-Jay Okocha til et sprudlende og offensivt mannskap som formelig lyser av spilleglede. En diskutabel påstand? Høyst sannsynlig, men det er ikke til å komme unna at Coyle har hatt en positiv innvirkning på The Trotters når det gjelder det underholdningsmessige. Til og med Johan Elmander, en spiller som trolig var avbildet i leksikon under "udugelig", har fått fart på karrieren under Coyle. Andre som har blomstret under den shorts-kledde skotten er Stuart Holden og Mark Davies, som virkelig har funnet tonen på midtbanen. Pluss på et brukbart forsvar, en rutinert keeper, den mobile straffeanstalten Kevin Davies og innlånte Daniel Sturridge, og du har et velfungerende lag som bør klare å hevde seg i Premier League.
Smånytt
Jeg vil forsøke å utvide bloggen med ymse småplukk, og starter denne uken med konseptene Ukens hot/not, Ukens YouTube og Ukens lesning. Kom gjerne med tilbakemeldinger.
torsdag 10. februar 2011
The Perch Strikes Back!
Og vips! Etter et skadeopphold på et års tid er Off the Perch tilbake. Forvent fart! Forvent spenning! Forvent saftige tabloide vinklinger!
...og bli skuffet. Det vil stort sett gå i samme tralten, med vindskeive betraktninger av stort og smått rundt fotball. Fotball generelt, men engelsk spesielt. Hvor høyfrekvent bloggingen vil bli får vi se, men det sysles med enkelte nye ideer som forhåpentligvis vil bli realisert når det måtte passe seg slik. I tillegg har jeg store planer om å løse sesongkort hos Skeid kommende sesong, så det vil muligens bli noen kraftanalyser og eplekjekke besserwisser-rapporter fra Bislett i løpet av våren. Time will show!
Vi avslutter comebacket med å anbefale våre søsterblogger Ørneredet og Norsk Tripping. Førstnevnte blogg støtter helhjertet opp om Torshovs stolthet, og følger med argusøyne, lupe og nykvesset penn SK Oslo-Ørns strabaser i 7. divisjon avdeling 4 i 2011. Hos Norsk Tripping vil du, kjære leser, hver uke bli servert suverene tippetips fra vårt ekspertpanel Rat Boy, Stiven Gørhard og undertegnede. Vi har sjelden færre enn 4 rette!
...og bli skuffet. Det vil stort sett gå i samme tralten, med vindskeive betraktninger av stort og smått rundt fotball. Fotball generelt, men engelsk spesielt. Hvor høyfrekvent bloggingen vil bli får vi se, men det sysles med enkelte nye ideer som forhåpentligvis vil bli realisert når det måtte passe seg slik. I tillegg har jeg store planer om å løse sesongkort hos Skeid kommende sesong, så det vil muligens bli noen kraftanalyser og eplekjekke besserwisser-rapporter fra Bislett i løpet av våren. Time will show!
Vi avslutter comebacket med å anbefale våre søsterblogger Ørneredet og Norsk Tripping. Førstnevnte blogg støtter helhjertet opp om Torshovs stolthet, og følger med argusøyne, lupe og nykvesset penn SK Oslo-Ørns strabaser i 7. divisjon avdeling 4 i 2011. Hos Norsk Tripping vil du, kjære leser, hver uke bli servert suverene tippetips fra vårt ekspertpanel Rat Boy, Stiven Gørhard og undertegnede. Vi har sjelden færre enn 4 rette!
Abonner på:
Innlegg (Atom)