Fotballdraktenes dogmatikk

Av diverse årsaker kommer denne utgaven av Off the Perch ut langt og lenger enn langt etter deadline. Målet om å skrive noen ord hver mandag har utgått med høye kneløft, og blitt erstattet av målet om å skrive noen ord sånn tilnærmet hver uke. Vi unner oss en aldri så liten oppsummering av livet i fotballens verden siden sist:

11 menn mot 11 babyer, Drogba og Ballacks krigsdans rundt Tom Henning Øvrebø, som har blitt drapstruet, men IKKE legger opp, drømmefinale mellom Barcelona og Manchester United, utesteng Chelsea fra neste års CL!, opptøyer (som forventet) under Millwall – Leeds, Hull ødelegger for seg selv hjemme mot Stoke, Newcastle over streken etter seier mot håpløse Boro, Burnley – Sheffield United i play-off-finale, over 5000 tilskuere på Gjøvik – Rosenborg (0-4) i NM, ingen vil spille i Europaligaen, Norwich rykket ned – bye, bye, Bryan ”Barrel of a” Gunn, kontraktrebellen Tevez redder United – 1 poeng unna ligagull, Oslo-Ørns to siste: 6-0 hjemme mot ni mann, 1-3 borte – Off the Perchs utsendte lager hele TO selvmål i karriereverste.

Der. Da er vi fullt oppdaterte, og skrider til verket. Dagens spalte skal nemlig handle om draktnumre i fotball. Som alle oppegående fotballinteresserte med en forkjærlighet for engelsk fotball vet, skal draktene deles ut i stigende rekkefølge mer eller mindre etter hvor viktig man er i spillerstallen. 1-11 er førsteelleveren, osv. De mest fundamentalistiske vil hevde at det kun er til og med nummer 11 som til enhver tid skal spille, men i disse rulleringstider må man nødvendigvis fire på kravene. Førsteelleveren skal uansett ikke inneholde spillere med nummer over 30 og slikt, da disse numrene er forbeholdt juniorspillere. Dette syndes det ofte mot, og da aller mest i fjaseligaer som Serie A og Primera Division. Her har man tydeligvis ikke begrep om tradisjoner, siden det ofte dukker opp en eller annen klovn med nummer 99, 44 eller 78 på ryggen. Keeperen kan gjerne være nummer 2 - Gud forby! Totalt anarki, med andre ord! Slik kan vi ikke ha det. Lær ungene dine dette. Ikke la dem vokse opp som Barcelona- eller Juventus-supportere uten sans for ordentlig fotball. Vi velger i opplæringsøyemed å presentere en dogmatisk, høyst subjektiv (men likefullt korrekt) analyse av draktnumre i fotball.

1
Keepernummeret. INGEN unntak fra denne regelen!

2
Høyreback. Det klassiske høyrebacknummeret. Bør ikke brukes andre steder på banen. Likefullt et kjipt draktnummer å spille med, med mindre du er engelsk landslagsback. Harald Martin Brattbakk viste hvor totalt dritkjedelig han er ved å spille med nr. 2 som SPISS. Da er du like spennende som ludo med bestemor, og har ingenting på en fotballbane å gjøre.

3
Venstreback. Mye det samme som nummer 2, men venstrebacken kan i motsetning til høyrebacken ha godt skuddbein. En typisk frisparkskytter, les Roberto Carlos og Denis Irwin. Høyrebacker skal ikke ta frispark.

4
Midtstopper. Kan også fungere som defensiv midtbanespiller, se nummer 6. Nummer fire er panserstopperen, det menneskelige fjellet som kvester alt som kommer innenfor en radius på 5 meter. Nummer 4 har flere skader enn en bataljon fra Stalingrad, og er som en konsekvens av dette ikke nødvendigvis den skarpeste kniven i skuffen. God hodespiller. Som midtbanespiller er nummer 4 gjerne en liten terrier som går i krigen med knottene først. Uansett posisjon skal ikke nummer 4 være god teknisk, dette er sannsynligvis grunnen til at Juan Sebastian Verón floppet i United – feil drakt.

5
Midtstopper. I spann med nummer 4 er nummer 5 strategen. I spann med en midtstopper nummer 6 vil nummer 5 ta rollen til nummer 4. Denne stopperen er den høyreiste og elegante mesterhjernen bak den defensive linjen, og kan ofte være kaptein. Ser alt flere trekk før resten, og opererer ofte som sikring fremfor å gå i dueller. Nummer 5 har god teknikk til å være forsvarsspiller, og der parhesten tupper kula ut av stadion sender heller nummer 5 en gjennomtenkt pasning fremover på banen for å starte angrep. At Rune Bratseth var nummer 4 er selvsagt totalt feil, han skulle ha vært nummer 5. Ikke rart Norge røk ut med knappest mulig margin i 1994 - Guds straff.

6
Defensiv midtbane. Kan også være midtstopper, se nummer 5. I den defensive midtbanerollen fungerer nummer 6 som lagets anker, og opptrer som feier foran forsvarsfireren. Nummer 6 skal vinne ballen og spille en kort pasning til nærmeste medspiller. Forbud mot fiksfakserier. Fotballens omdelingssentral. Et litt traurig nummer, men det er et solid pluss at Duncan Edwards var nummer 6. Stor nedtur at Roar Strand også er det.

7
Høyre ving. SELVESTE nummer 7! Det mest legendariske nummeret, sammen med nummer 10. Nummer 7 skal være en av de aller beste spillerne på laget, og helst ha litt primadonnanykker. Dette kan kompenseres av å være hard på flaska, men disse to kan også kombineres. Dårlige spillere bør ikke få drakt nummer 7, dette bør være klart for alle foreldre og således praktiseres nådeløst allerede fra ung alder. Med mindre ungene er alkoholikere eller ekstremt driblesterke eller begge deler skal de ikke ha trøye nummer 7. I enkelte tilfeller kan nummer 7 være hengende spiss, men bør da ha oppbrettet krage og inneha en overlegenhet av en annen verden. Kan da også som eneste fotballspiller slippe unna med å sitere lyrikk.

8
Offensiv midtbane. Et tricky nummer, her kan man finne så mangt! Nummer 8 er ikke enkel å passere i bås. Kan være en kjip løpsmaskin som Øyvind Leonhardsen, men kan også være et festfyrverkeri som Gazza. Enten traust, norsk havregraut eller engelsk, frityrstekt spritbløtkake, med andre ord. Med unntak av Gazza løper nummer 8 gjerne endel, men kan samtidig være skuddsterk og/eller teknisk. Flink på gjennombruddspasninger (gjelder ikke Leonhardsen). Enkelte spisser opererer også med nummer 8, men de er ofte mer som tilretteleggere å regne enn rene target men.

9
Spiss. Det ultimate goalgetter-nummeret. Spiller nummer 9 skal til enhver tid være lagets toppscorer, og gjerne være ekspert på å putte innenfor femmeteren. Med unntak av Frankrike og Stephane Guivarc’h kan man ikke forvente at et lag skal vinne noe dersom nummer 9 ikke scorer mål. Dersom laget spiller med kun én spiss skal dette være nummer 9, ikke nummer 10. Forstår man ikke denne enkle forholdsregelen kan man legge skoene på hylla.

10
Spiss/midtbane. Like klassisk som nummer 7. Nummer 10 er det sagnomsuste playmakernummeret, og skal kun bæres av den største profilen på laget. I en 4-4-2-formasjon vil nummer 10 være den hengende spissen med gode langskudd, mens nummer 9 putter returene. Nummer 10 kan også spille sentral midtbane, og til nød som en svært offensiv ving så lenge han er best på laget (les Messi). Tidenes beste nummer 10 er selvfølgelig Maradona. Folk som nevner Pelé har ikke greie på hva fotball dreier seg om. Nummer 10 er rebellnummeret fremfor noen, en typisk nummer 10 skal være lagets Che Guevara, en ikonisk skikkelse som blir udødeliggjort gjennom sin menneskelighet (Maradona, Zidane). Pelé blir fotballens Fidel Castro i så måte, det samme gjelder Bobby Charlton, som i såfall blir en blek Castro med hentesveis, men det får så være.

11
Venstre ving. Lagets beste dribler (kan også være nummer 7). Nummer 11 ligger helt ute på flanken og slikker krittet, mens han venter på en pasning i bakrom fra nummer 8. Nummer 11 må alltid være rask (NB: Gjelder ikke Sinisa Mihajlovic, den eneste backen som kan være nummer 11), og bør prøve å komme til innlegg helt nede ved dødlinja så ofte som mulig. Kan spille spiss i enkelte tilfeller, men bør helst være ving.

12
Reservekeeper eller fanklubb.

Slik, da burde alle leserne av denne spalten ha klart for seg hvordan en lagoppstilling skal se ut. Det burde være unødvendig å fortelle at laget skal spille en eller annen variant av 4-4-2, eller til nød 4-3-3. Neste uke skal vi fortelle dere hvem som vant Premier League, vi gleder oss!