Etter at forrige helg gikk med til FA-cup, returnerte England til det daglige brød denne helgen. Premier League-fotballen rullet på ny, og spesielt Liverpool-supportere vil nok hevde at den sågar rullet feil vei. Etter nok en uavgjortkamp på hjemmebane har Rafa Benitez sagt at kampen mot Manchester United 14. mars MÅ vinnes, og det er ikke vanskelig å være enig med ham i det. Liverpool klarte aldri å bryte ned et Manchester City (massive club) som virket mye mer tent enn hva tilfellet har vært i de seneste kampene, hvor laget har vært like ivrige etter å jage ball som en fyllesjuk blanding av Jan Mølby og Dimitar Berbatov med strekk. Hadde Stephen Ireland vært hakket hvassere foran mål kunne faktisk City (massive club) reist hjem med alle poengene. Noe som utvilsomt ville ha vært til stor glede også for den røde delen av Manchester.
Sesongens styggeste tackling sto utvilsomt Kevin Nolan for, etter at han kjærtegnet leggen til Victor Anichebe så intimt med knottene at stakkars Anichebe skal være glad banemannskapet på St. James' ikke måtte bære ham ut i flere etapper. Nolan derimot, skjønte ikke hva galt han kunne ha gjort, og innlot seg på å protestere på et soleklart rødt kort. Sterke briller, kikkert eller lupe står på ønskelisten i det nolanske hjem denne julen. Kampen for øvrig var en heller blodfattig affære, hvor Everton stanget mot hjemmelagets 10-mannsmur (mur og mur, man bør være ytterst forsiktig med å nevne Newcastles forsvar i sammenheng med byggmasse som er sterkere enn porselen) i kjølvannet av Nolans frilanskirurgi. Det er allikevel én ting som simpelthen ikke kan passere ubemerket: Nicky Butt! Ikke nok med at han er tregere enn kommunalt byråkrati i fellesferien, nå er han i tillegg skallet! Rødt hår, treg og skallet. Man kan formerlig føle publagene rundt om i England utkjempe en kamp på liv og død for å sikre seg Butts underskrift, mannen utgjør jo selve definisjonen av begrepet ”pubspiller”!
I toppoppgjøret på Villa Park (det er et eller annet som virker helt feil ved å skrive dette om noe som helst som har med Aston Villa å gjøre) slo Chelsea tilbake i Guus Hiddinks første kamp, etter at Nicolas Anelka klarte å grine seg til et mål etter 20 minutter. Frank Lampard uttalte etter kampen at dette var "litt som det gamle Chelsea". Kniiiirk. Med andre ord, haugevis med Bruce Lee-tacklinger bakfra av Chopper Harris, Englands samlede kriminalkrønike på tribunen og Dennis Wises personlige Fight Club i midtsirkelen. Alt mens Graeme Le Saux klager sin nød til dommeren. Uansett, synd for Villa, som virkelig hadde muligheten til å befeste posisjonen blant topp fire. Martin O’Neill må istedet belage seg på å prøve å sparke vekk Arsene Wengers klamme fingre fra Champions League-dørterskelen. Villa ligger i øyeblikket 6 poeng foran Arsenal, eller dar-ul-sinnah (arabisk for ”house of manufacture”, og opphavet til ordet ”arsenal”), som man kan ynde å kalle et lag som spiller hjemmekampene sine på Emirates.
Give it the Full Gunn!
1-1 hjemme mot Burnley førte Norwich ned under streken i Championship, så nå begynner det virkelig å se svart ut for the Canaries. Allikevel har Brian ”Annie, Get Your” Gunn og hans tapre fotsoldater fortsatt skjebnen i egne hender, ettersom laget har igjen hjemmekamper mot både Plymouth og Watford, som begge ligger tre poeng foran Norwich. I tillegg avslutter City (massiv...nei, vent nå litt) borte mot bunnplasserte Charlton. Bare tanken på å måtte spille borte mot Millwall neste sesong burde skremme Norwich-spillerne fra å rykke ned, spør du meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar